stundentine

Da er det snart ikke lenge igjen av mitt opphold i London. Ble ferdig med mitt essay i økonomi i dag, og leverte det på nett. Siste lille innspill på essays blir gjort i løpet av helgen før alt leveres inn på mandag.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg dro til London, helt klart en uvurderlig erfaring.

Fikk mail fra Universitetet i Oslo der de spurte om jeg ville være fadder for utvekslingsstudentene som kommer til UIO etter jul. Dette er faktisk noe jeg ville sagt ja til hvis jeg ikke skulle flytte til Romania. Nesten litt synd at jeg ikke får vært med på det.

Jeg har tenkt litt over hva jeg skulle likt å vite på forhånd før jeg dro ned hit, og tenkte jeg skulle ramse det opp her. Da jeg viste med sikkerhet at jeg skulle tilbringe et semester i London og bo på Loring Hall Google jeg alt jeg kunne, men enkelte at de tingene som er praktisk å vite står ikke der. Så her kommer en liten liste til de som eventuelt gjør det samme.

For det første er det stort supermarked, elektrobutikk og sengebutikk fem minutter unna så sengetøy, dyne og pute er det ikke vits å ta med på forhånd. Håndklær, såper, kremer osv. selges på supermarkedet som er litt i samme sjanger som Smart Club dvs. de har alt man trenger på en hybel.

Man bør være forberedt på å måtte kjøpe dusjforheng for det som kommer med hybelen er veldig skittent.

Ørepropper er et must her. Jeg bor i første etasje og det er alltid noen som har fest rett i nærheten så skal man på forelesning dagen etter, eller man trenger å konsentrere seg så er det tingen.

Ellers er selvfølgelig en stor sparekonto en fordel. Mat er billig her sammenliknet med Norge, men tar man seg en tur til Oxford Street føler man seg plutselig veldig fattig.

Når det gjelder klær så er det absolutt en fordel å ha med seg regnjakke og gummistøvler, det regner ofte. Men boblejakker og lue trenger man ikke, for det blir ikke i nærheten av så kaldt her som hjemme. Jeg gikk senest i dag med ballerinasko, så NO til superundertøy i kofferten.

Man trenger heller ikke pakke med veldig formelle klær til hverdagsbruk. Generelt er mennesker veldig avslappet i klesstilen på Goldsmith. Så lyseblå skjorter og blå mokasiner som da jeg hadde med meg trenger man ikke.

Ting man typisk vil ønske å kjøpe til selve hybelen er kleshengere, tegnestifter, dusjforheng, bordlampe, søppelbøtte til badet, kaffetrakter, kluter, vaskemiddel og overmadrass (sengen er sykt hard).

Strykebord og strykejern finner man på kjøkkenet. Ellers er det meningen at kjøkkenet er tomt når man kommer, men her var det fult i alle skap med bestikk, servise og kjeler så har ikke trengt å invester i det.

Da er vi i gang med nok et essay igjen, eller nærmere bestemt hjemmeeksamen som hele den avsluttende karakteren i People and Power baseres på. Til sammen har jeg 4 essays som må skrives de neste 4 ukene, så blir nok å gjøre.

Det som er moro med hjemmeeksamen er hvordan man alltid finner masse annet å gjøre enn å sette seg ned ved dataen. Sånn som nå skriver jeg innlegg på bloggen, og tidligere i dag tenkte jeg det var på tide å vaske toalettet. Alt for å utsette det som må komme. Problemet er at jeg etter forholdene fortsatt har tid på meg. Dersom det var innlevering i morgen ville jeg sittet og skrevet iherdig, men når presset bare henger vagt over meg er det vanskeligere å få den skikkelige stressdosen som gjør at man svetter over tastaturet.

Fristen jeg har gitt meg selv til å blir ferdig er i morgen kveld, da må jeg begynne på neste essay. Så blir nok sittende oppe utover natten til jeg har fått ned tusen ord til. Temaet for oppgaven er å diskutere hva demokrati betyr. Dette i seg selv virker kanskje ikke så komplisert, men når man hele tiden må relatere teksten til ulike modeller og teorier, blir det ikke så fritt som man kanskje skulle ønske. Jeg har valgt å snevre inn oppgaven ved å sammenlikne klassisk demokrati med liberalt demokrati. Konklusjonen er klar, for den fikk jeg levert på forelesningen på torsdag: demokrati er ingen komplett definisjon på noe eksisterende regime, men et konsept som er i stadig utvikling. For å sprite opp oppgaven skal jeg trekke inn noen sitater fra Obamas nobelpristale, og bruke kritikk fra Rousseau mot representativt demokrati.

Men over til noe mye hyggeligere. Er det noen som har vært eller hørt om Hummingbird Bakery? Hvis ikke, så er det ett kjent muffins sted hvor de selger de mest fantastiske muffins i alle verdens farger. De er så fine at de ikke ser spiselige ut. For en måneds tid siden hadde jeg besøk fra Oslo, og i sammenheng med at jeg hadde bursdag fikk jeg et helgeopphold på et fint hotell i London sentrum, og vi dro da også selvsagt på Hummingbird. Grunnen til at jeg fikk hotellopphold i London til bursdagen selv om jeg faktisk bor i London, er det fordi livet på et university dorm kan bli veldig trangt noen ganger. Og det var utrolig deilig å dusje uten at brannalarmen gikk.

Vi kjøpte to muffins hver, og de smaker like godt som de ser ut.



Meg veldig fornøyd med hotellet!!!

Mine to.... hmmmm..... ser det ikke så godt på bildet, men den lilla var dekket av glitter...:)



Dagens mest underholdende nyhet må vel være Carl I Hagens såkalte sinnabrev. Anbefaler alle å ta en titt på VG-nett så dere kan lese det selv. Komisk på alle måter, en ting er å offentliggjøre et slikt brev en annen ting er at man kan kjenne seg igjen i noe av det han skriver.

Alle har opplevd følelsen av å bli urettferdig behandlet, sist jeg følte dette var da jeg fikk C på bacheloroppgaven min som jeg hadde jobbet vanvittig mye med. Jeg ble rett og slett litt sinna. Men sånn er verden, man kan ikke få det som man vil hele tiden. Men hadde jeg sendt et slikt brev til sensor er jeg overbevist om at jeg hadde angret etterpå. Man bør ikke skrive ting når man er opprørt, for da styrer følelser fremfor fornuften.

Jeg sendte faktisk en sinna-mail engang til matkjeden Spar sitt hovedkontor, fordi kassereren ikke lot meg kjøpe øl. Begrunnelsen var at lillebroren min som da var 17 og ikke hadde med seg legitimasjon stod ved siden av meg. Kassereren var overbevist om at jeg kjøpte øl til han. Men som storesøstre flest hadde jeg tatt med broren min for at han skulle bære matvarene for meg, både matvarene og ølen var til meg.

Fikk mail tilbake fra Spar hvor de beklaget hendelsen. Men når sant skal sies så hadde jeg nok ikke sendt den mailen om jeg hadde roet meg ned først og tatt meg en brødskive. Jeg fikk jo kjøpt øl tilslutt, etter å ha insistert på å prate med butikksjefen. Uff... nesten litt flaut å mimre om akkurat den hendelsen.

Men jeg er sikkert på at Hagen følte på samme måte;)  

                                                                 
(google.com)                



http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10023958

I dag er det planlagt at om lag 10.000 studenter skal møte opp på demonstrasjon mot studieavgiften her i Storbritannia. I gårsdagens papirutgave av The Independens ble det skrevet at myndighetene visstnok er bekymret for at demonstrasjonen skal gå ut av kontroll og føre til lignende tilstander som de som var i sommer. Politiet står klare, og er forberedt på det værste.

Jeg vet at mange fra Goldsmith skal til sentrum for å demonstrere. Det har ikke vært en dag at jeg ikke har sett studenter dele ut flyers mot de høye prisene på høyere utdanning. Så vidt jeg har skjønt er det satt en maksgrense fra myndighetene på 9000 pund, det betyr at dersom et universitet ønsker det, så kan de ta nesten 90 000 kroner for at man skal få lov til å studere der per år.

Man bør ha mulighet til å utdanne seg så billig som overhode mulig, og jeg betaler en høy pris for å være her dette semestret, hvert fall når jeg sammenlikner med semesteravgiften på 500 kroner på Universitetet i Oslo.

Jeg håper selvfølgelig at demonstrasjonen her i London ikke går ut av kontroll, som sist.

(google.com). 

Da er første akademiske vegg helt klart truffet her i London. Holder på å skrive en oppgave om semiotikk, som tar fullstendig livsgnisten ut av meg. Opprinnelig trodde jeg at faget Politisk Økonomi ville bli det mest utfordrende, men akkurat nå ser jeg svært lyst på eksamen i økonomi, sammenliknet med mitt essay i semiotikk. Grunnen til at jeg endte opp med et mediefag i det hele tatt, var at to av mine opprinnelige fag kolliderte.  

Nå skal jeg skrive ca 1500 ord som i utgangspunktet er svært lite, om en selvvalgt reklame. Så må jeg gjøre en semiotisk analyse av denne reklamen, i henhold til de teorier vi har gjennomgått på forelesning. I dag har jeg brukt mye tid på biblioteket, hvor jeg har lånt to bøker om temaet. Planen er å bli ferdig med dette i løpet av kvelden eller natten. Liker ikke å ha ugjorte oppgaver hengende over meg.

Er i grunnen bare fullt eksamenskjør nå helt til jeg skal hjem, men har to lyspunkter i mellomtiden. Det ene er at jeg kanskje skal en tur til Cambridge til helgen, og det andre er at 30 november skal jeg på foredrag holdt av Jonas Gahr Støre. Han skal dessverre ikke på mitt universitet, men jeg ble invitert av min kusine som går på London School of Economics, hvor foredraget holdes. Så 30 november 4-5 pm er holdt av i kalenderen.. YEAH!!!!  

                              



(Jeg har nevnt i et tidligere innlegg at jeg gjerne hjelper til dersom noen trenger tips i forhold til oppgaver i samfunnsfag eller statsvitenskap. Men dette tilbudet gjelder altså ikke Semiotikk).



I går kveld var jeg på Scandinavian Societies of London universities. Det var utrolig interessant å treffe andre studenter fra norden som studerer her. De aller fleste masterstudenter fra norden jeg pratet med studerer business management eller rene økonomi og finans studier. Det er alltid spennende å prate med masterstudenter så jeg får ideer om hvor jeg kan søke når det er på tide å tenke på masteropptaket.

Det er selvfølgelig mange studenter fra norden her på Goldsmith også, men det er spennende å høre hvordan det er på andre universiteter også. Det virker som at alle jeg prater med er veldig fornøyd med hvordan forelesningene er lagt opp i London, med mye interaktivitet mellom professor og studenter. Dette gjelder spesielt de som tidligere har studert ved norske universiteter. I sammenheng med den typen for undervisning blir man enda mer motivert til å lese, fordi professoren plutselig kan peke deg ut og stille et direkte spørsmål, uten at man har rukket opp hånden. Dette kan selvfølgelig være litt nervepirrende de første gangene, men nå har jeg blitt så vant til det at jeg ikke er redd for å bli pekt ut.

Kvelden startet i studentpuben på Kings College, videre gikk turen til en annen studentpub hvor alle fikk malt flagg på kinnene sine, så man lettere skulle kjenne igjen hvem som var fra hvor. Jeg tok dessverre ikke så mange bilder, men har et av meg selv uten flagg.

Det er utrolig fint å gå ute om kveldene nå, for alle juledekorasjonene i gatene er satt opp. Og jeg så faktisk årets første opplyste juletre i går. Man kan selvfølgelig tenkte at det er tidlig med jul allerede i november, men uansett ser det helt fantastisk ut. Fikk tatt bilde av en av dekorasjonene, kameraet mitt er nok for dårlig til å rettferdiggjøre det nydelige treet.



Da er torsdagens seminar over igjen, og det er kun to forelesninger igjen før helgen er et faktum. I morgen er det demokrati som er tema for forelesning og seminar. Å diskutere rundt teorier om demokrati er alltid spennende, og et av mine absolutte favorittemner.

I morgen kveld er det også en samling for alle Scandinavian Societies of London universities på King College. Jeg er ikke selv medlem i Goldsmith sin Skandinaviske organisasjon, men tenker jeg henger med allikevel. Tror det vil bli spennende å treffe andre internasjonale studenter fra Skandinavia. Og enhver mulighet til å se mer av London er jeg alltid klar for.

Og i sammenheng med å se seg rundt så var jeg faktisk på Naturhistorisk museum i helgen. Det var en utrolig samling med dinosaurusskjeletter, i motsetning til min yngre bror har jeg aldri hatt noen særinteresse for dinosaurusser hverken i ung alder eller nå. Men det var allikevel utrolig gøy å se.





Goldsmith's uni. of London er kjent for sin store andel internasjonale studenter. Det er selvsagt utenlandske studenter på universitetet i Oslo også, men her er andelen betydelig større.

Det som er så positivt med dette er at jeg treffer mennesker fra land jeg har lite kunnskap om. Da har jeg mulighet til å spørre om ting jeg er nysgjerrig på. Spesielt interessert er jeg i de studentene som kommer fra Malaysia og Korea. Og ofte lurer de på akkurat det samme som meg om Norge. Et spørsmål som har gått igjen om Norge er hvordan vi reagerer på den økonomiske krisen i eurosonen. Og overraskelsen er alltid like stor når jeg forklarer at Norge ikke er medlem av hverken den monetære unionen eller EU. Ellers er det spesielt studenter fra Korea som spør om det norske velferdssystemet.

Grunnen til at jeg kanskje er ekstra interessert i disse landene er at de ligger i samme område som Butan. Butan er min ultimate drømmedestinasjon for neste ferie. Og spesielt de fra Malaysia synes det er både rart og interessant at jeg i det hele tatt vet om Butan, og at jeg vil dit. Jeg kommer meg nok ikke til Butan med det første for det er en dyr reise. Men når tiden som student en gang blir over, og økonomien forhåpentligvis bedre skal jeg helt klart dit.

Jeg har også pratet en del men en jente fra Israel. Jeg føler man må trå forsiktig når man spør om den politiske situasjonen i Midtøsten. Alle har sine meninger om konflikten i dette området, men ofte er spørsmålene mine objektive, av den enkle grunn at jeg kun er nysgjerrig uten noen agenda om å provosere. Nadi som jeg har blitt kjent med er fra Tel Aviv. Og hun har forklart at de som bor i Tel Aviv ofte blir beskyldt for å bo i en boble. Grunnen er at Tel Aviv er et trygt sted å bo, og dermed er fokuset på konflikten med Palestina mindre blant innbyggerne der enn andre steder i Israel.  

Anbefaler alle å dra på utveksling, man treffer så utrolig mange spennende mennesker.



Da er siste seminar i faget Ideas, Ideologies & Conflict over for denne uken. Temaet i dag var skillet mellom stat og styre. Hele seminargruppen skulle sette seg i den hypotetiske tilstanden at vi skulle danne en stat, og bli enige om en konstitusjon.

Det første som kom opp var ytringsfrihet, fri helse og utdannelse. Deretter gikk vi mer inn på hvordan vi gjennom grunnloven skulle legge til rette for 'equal opportunities' for hele samfunnet. Jeg foreslo at så lenge man hadde tilrettelagt for at alle hadde tilbud om utdannelse, så var det lite vi kunne gjøre for å tvinge gjennom en oppadgående sosial mobilitet. Dette var det noe uenighet om, og et løsningsforslag som ble gitt av en medstudent var at man gav en hundre prosent skattesats på arv. På den måten skulle ingen ha mulighet til å gjøre seg rik på arvede midler, som man ikke hadde arbeidet for selv.

Etter dette ble hele seminartemaet på mange måter trukket inn i en mer ideologisk retning enn realistisk. Forslaget i seg selv var ikke så dumt, men når man først skal danne en konstitusjon så virker det noe trangsynt å tro at alle mennesker vil få det like bra bare ved å fjerne alle arvemuligheter.

Siden seminratene kun varer en time, ble det ikke tid til å danne en stat i dag dessverre, men kanskje vi blir ferdig neste uke;)

Mannlig maktarroganse er et av begrepene som brukes i politisk teori for å forklare overgrep mot kvinner av menn. Med dette menes det at menn bruker sin overlegne fysiske styrke til å begå overgrep mot kvinner, slik at menn opprettholder status som det overlegne kjønn.

McKinnon som har skrevet mye om feminisme innenfor politisk teori forklarer hvordan den mannlige arrogansen utløper i vold og voldtekt mot kvinner verden over. Selv om deler av den radikale feministiske teorien kan virke overdreven så er det mange gode poenger å hente derifra.

I et historisk perspektiv er menn overrepresentert og overlegne. De store filosofer, oppfinnere, imperialismens krigsherrer og oppdagere er alle menn. Dette er i hvert fall det inntrykket en sitter igjen med etter å ha lest historiebøker. Et par lysglimt kommer i form av Jeanne d?Arc og Marie Curie, men med tanke på at femti prosent alltid har vært og vil være andelen kvinner av verdens befolkning, så er det skremmende hvor lite det er skrevet om viktige kvinner i tidligere tider. Så igjen kan mannlig maktarroganse trekkes frem. Menn har skrevet og publisert sine bøker de siste århundrene, mens kvinner har blitt holdt i bakgrunnen.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på feministisk teori i dag, er selvsagt medieoppslagene de siste dagene i norske aviser. Norge er på topp når det gjelder andel overfallsvoldtekter i Skandinavia. Norske kvinner er plutselig i en situasjon hvor de opplever frykt for å være ute alene. Og ironisk nok er frykt det fremste mål ved utøvelse av mannlig maktarroganse. Kvinner skal føle seg underlegne og redde, og på den måten opprettholder menn sin oppnådde posisjon som det overlegne kjønn.



Dette er en sirkel som går igjen verden over. En kan jo spørre seg hva som er bakgrunnen for kvinners kjøreforbud i Saudi Arabia. Det er selvsagt et dårlig kamuflert forsøk på å holde kvinner underlegne. Mannlige statsledere og mannssjåvinister i en og samme kropp har bestemt dette for at kvinner ikke skal ha frihet til å bevege seg. De er dermed avhengige av menn, for å komme seg på butikken.



(bilde fra google.com)